Avdelingen for reproduktiv immunologi

Hva er reproduktiv immunologi?

Immunsystemet kan defineres som kroppens samlede forsvarsmekanismer mot eksterne angrep.  Det finnes to typer: naturlig immunitet, som er til stede i alle levende organismer, og ervervet immunitet, som skjer når forsvarssystemet har lært seg et svar mot trusler. Når det igjen kommer i kontakt med den samme trusselen, kan det da svare på en rask og koordinert måte.

Immunsystemet er sammensatt av:

• hvite blodceller eller leukocytter
• proteiner, slik som immunoglobuliner eller antistoffer
• samt andre kjemiske signalstoffer, slik som cytokiner.

Hva er immunologienhetens funksjon?

Enheten for reproduktiv immunologi ved Instituto Bernabeu vurderer og planlegger de nødvendige diagnostiske og terapeutiske tiltakene for å oppnå at immunsystemet ikke blir til hinder for befruktning og gjennomføring av svangerskapet.

Er det mulig at immunsystemet avviser embryoene, og at jeg derfor ikke blir gravid?

En av de mest avanserte funksjonene immunsystemet har, er at det kan skille mellom proteinene og den særegne oppbygningen ulike fremmede stoffer har. En graviditet er en utfordring for immunsystemets funksjon. Gjennom ni måneder må det tolerere og opprettholde en ny organisme, som immunologisk sett er forskjellig fra morens andre kroppsvev.

En svært utbredt misforståelse er at immunforsvaret oppfører seg på samme måte overfor et embryo som det gjør ved en organtransplantasjon. Tvert imot, i motsetning til transplantasjoner, som er fullstendig kunstige (vi er ikke biologisk laget for å få transplantert organer), er en graviditet en naturlig situasjon som mennesket er biologisk utviklet til å håndtere. Immunforsvaret skal la en ny organisme, separat fra moren, vokse og utvikle seg på normal måte.

Selv om denne prosessen i mennesker ikke er kjent ned i minste detalj, vet vi at immunsystemet spiller en aktiv rolle i utviklingen av organer som er grunnleggende for en graviditet, slik som morkaken, der det ville føre til sykdom eller problemer under svangerskapet dersom disse ikke fungerte slik de skal.

Hvilke immunologiske problemer kan forklare at graviditet ikke oppnås?

Etter at vi har utelukket de vanligste problemene som kan forklare at et par opplever reproduksjonsproblemer – tilstedeværelse av kromosomavvik i sædcellene eller i eggcellene, eller anatomiske eller endokrine problemer – finnes det flere ulike immunologiske lidelser eller forstyrrelser som kan ha innvirkning på om et svangerskap er gjennomførbart og vil utvikle seg normalt.

Den vanligste er en autoimmun sykdom som heter antifosfolipidsyndrom. Denne lidelsen fører til utvikling av autoantistoffer, eller antistoffer mot kroppens egne proteiner, som ikke burde produseres. På et eller annet tidspunkt i en immunreaksjon har disse stoffene oppstått og så blitt opprettholdt i kroppen, og de reagerer mot en rekke proteiner som er tilknyttet fosfolipidene i hinnene rundt blodkarene. Antifosfolipidsyndrom forbindes vanligvis med en forhøyet risiko for å få problemer med blodkoagulasjon, slik som trombose (blodpropper) i arterier eller vener, og selv om tromboser ikke er til stede kan det føre til gjentatte spontanaborter, premature fødsler eller forsinkelser i fosterutviklingen.

Hvordan kan fertilitetsrelaterte immunologiske problemer behandles?

Avhengig av hvilken lidelse det er snakk om, finnes det ulike behandlingsalternativer som vil bli personlig tilpasset i henhold til den medisinske historikken og resultatene av laboratorieprøvene.

Enheten for reproduktiv immunologi ved Instituto Bernabeu tilbyr evaluering og behandling før og etter befruktningen og gjennom hele graviditeten.

Immunologiske faktorer:

• Undersøkelse av antifosfolipidsyndrom kan være komplisert, siden utvalget av antistoffer som kan testes har blitt større de siste årene, og resultatene av ulike diagnoseteknikker er mange ganger ikke sammenlignbare.
• Andre immunologiske faktorer som har vist seg å spille en rolle i hvordan sykdommen innvirker på svangerskapet, er undersøkelse av den såkalte genotype KIR og type HLA-C. Genotypen sjekkes ved å undersøke de genetiske variantene av et bestemt gen eller gruppe av gener.

I dette tilfellet undersøkes genene som utvikler reseptorene for en type hvite blodceller som kalles NK-celler (natural killer cells – «naturlige drepeceller» på norsk), som spiller en aktiv og fordelaktig rolle i utviklingen av svangerskapet. NK-cellene er en slags lymfocytter, men i motsetning til T- og B-lymfocytter, som har egne reseptorer for konkrete patogener, har de ikke dette. De er avhengige av at en gruppe reseptorer aktiveres og fører til at av cellen stimuleres eller hemmes, slik at eksponering for ulike molekyler integreres i et aktiverende eller hemmende signal. Blant disse reseptorene er de som kalles KIR-reseptorer. Molekylene som stimulerer dem pleier å være av en type som kalles HLA, mer spesifikt HLA-C. HLA-molekyler er ansvarlige for at immunsystemet vet hva som skjer inne i hver celle – de gir immunsystemet en måte å kunne observere og gjøre en kvalitetskontroll av om en celle produserer riktige proteiner eller i stedet produserer avvikende proteiner, som ved kreft, eller fremmede proteiner, som ved en virusinfeksjon.

HLA-molekyler er tilknyttet de produserte proteinene og er utsatt for immunsystemets kontroll. Under en graviditet finnes NK-celler i livmorslimhinnen og HLA-C-molekyler på overflaten av celler fra embryoet eller trofoblastet. Samhandlingen mellom disse HLA-C-molekylene og NK-cellenes KIR-reseptorer muliggjør en rekke endringer som har som mål å sikre at babyen får riktig og tilstrekkelig næring. Selv om dette fortsatt forskes på, vet man at visse kombinasjoner av genotype KIR og HLA-C kan føre til problemer med de strukturelle endringene som må skje for at et svangerskap skal kunne utvikle seg normalt. I tillegg har man i løpet av de siste årene sett en sammenheng med gjentatte spontanaborter. Vi er imidlertid langt unna å kunne konkludere med at det er en bevist årsakssammenheng mellom disse faktorene og implantasjonssvikt og spontanaborter, slik at man for øyeblikket bør betrakte disse undersøkelsene som eksperimentelle.

Hvilken rolle spiller andre autoimmune lidelser ved embryoimplantasjon? Hvordan diagnostiseres de? 

Sykdommer som kan ha innvirkning på om et svangerskap utvikler seg normalt, er:

• autoimmun hypotyreose
• cøliaki hvis gluten inntas gjentatte ganger
• og diverse autoimmune sykdommer (lupus, multippel sklerose, Crohns sykdom …)

Klinisk og analytisk undersøkelse

Det er viktig å utføre en klinisk og analytisk undersøkelse rettet mot å utelukke at disse sykdommene er til stede, siden de kan ha en viss innvirkning på om svangerskapet utvikler seg normalt.

For å undersøke dette er det nødvendig å måle visse egenskaper ved immunsystemet, enten én eller gjentatte ganger. Det er ikke nødvendig å ta alle de tilgjengelige prøvene av immunforsvaret for å diagnostisere en eventuell immunologisk faktor som kompliserer svangerskapet eller forklarer at det mislykkes.

Det er svært nyttig å sette sammen en detaljert medisinsk historikk for å avdekke om det er nødvendig å gå videre (eller ikke) med avanserte prøver, slik som kvantitative og funksjonelle undersøkelser av visse celler og cytokiner i immunsystemet.

Disse prøvene brukes ofte i andre sammenhenger, slik som ved immundefekter eller systemiske autoimmune sykdommer, og for de aller fleste par som har opplevd reproduksjonsproblemer er de ikke nødvendige.