Enhet for innsettingssvikt og gjentatte aborter

Hva er innsettingssvikt?

Det er definert som manglende evne til å oppnå en levedyktig graviditet etter IVF-behandlinger. Det vil si, den omfatter både pasienter som ikke er gravide som de som er det, men som aborterer tidlig.

Hvorfor skjer innsettingssvikt av et embryo?

Dette spørsmålet er en stor utfordring å svare på fordi vi ikke kjenner mange av de prosessene som kulminerer med riktig embryoinnsetting.

For det første må man tenke på at årsaken ikke bare kommer fra én (mor), men fra tre pasienter: hun, han og embryoet.

Jada, vi vet at noen årsaker er fra moren, men de fleste er embryonale og vi kan ikke alltid diagnostisere eller behandle dette på en vellykket måte. Derav den høye graden av usikkerhet og “angst” for pasienten når legene ikke finner grunnen.

I de senere årene har man imidlertid gjort store fremskritt på dette feltet.

En korrekt studie av innsettingssvikt krever en tverrfaglig vurdering; derfor har INSTITUTO BERNABEU opprettet en arbeidsgruppe som spesialiserer seg på disse lidelsene med gynekologer, endokrinologer, molekylærbiologer, genetikere og embryologister. Og likeledes en spesialist-enhet i reproduksjonsimmunologi.

Studie for diagnostisering og behandling av embryoimplantasjonssvikt og gjentatte aborter

Selv om vi fortsatt er langt fra å ha et fullstendig bilde av alle kvinnelige faktorer som kan føre til implantasjonssvikt og gjentatte aborter, har nye fremskritt blitt gjort i studiene av disse tilfellene.

Når tredimensjonal ultralyd blir utført av ultralydeksperter og med avansert utstyr kan man utelukke adenomyose, som er en velkjent årsak til at livmorslimhinnens mottakelighet reduseres og til anatomiske uregelmessigheter i livmoren.

Derimot er immunologiske undersøkelser sjelden til hjelp, og behandlinger basert på dem fører ofte ikke til noen forbedring. Likevel, siden dette er område under stadig utvikling, har vi hos IB fortsatt en enhet for reproduktiv immunologi som vurderer disse faktorene og følger nøye med i eventuelle fremskritt på området.

Vi studerer også livmorens sammentrekninger når embryooverføringen utføres. Man skal ikke glemme at livmoren er en muskel, og som sådan kan all utilbørlig påvirkning av den føre til en økt grad av sammentrekninger som kan støte ut embryoet. Den detaljerte fremgangen i studien vår om livmorens peristaltikk har blitt publisert i det velrenommerte tidsskriftet Fertility and Sterility.

En video av ultralydundersøkelsen som ser spesielt på sammentrekninger samt målinger av progesteronnivå, er svært nyttige hjelpemidler for å utelukke eller behandle denne årsaken.

Til slutt nevner vi at Instituto Bernabeu utfører studier av hvor effektivt det er å behandle innsiden av livmoren med substanser som stimulerer livmoren til å skape bedre biologiske forhold, der disse påføres noen dager før embryooverføringen.

• HCG i livmoren: Behandling av innsiden av livmoren med HCG-hormon før embryooverføringen for å gjøre livmorslimhinnen mer mottakelig.
• Fettemulsjon: Tilførsel av fettemulsjon rundt tidspunktet for overføringen og etter at graviditet er oppnådd, kan bidra til å øke prosentandelen av vellykkede implanteringer og i tillegg minske sannsynligheten for spontanabort.

Slik vi kan se, må flere ulike vurderinger gjøres for å få et fullstendig overblikk over kvinnelige årsaksfaktorer.

I tillegg tilbyr vi en undersøkelse som kalles IBgen RIF, som omfatter en rekke genetiske, immunologiske og hematologiske faktorer, slik at vi får informasjon om ulike årsaksforhold gjennom å utføre én enkelt test. Etter vurdering av det spesifikke tilfellet, kan det være hensiktsmessig å også utarbeide paneler med massiv gensekvensering (NGS). Mer informasjon

Den nyeste forskningen vår viser hvilken innvirkning mikrobiota – mikroorganismene som lever i og rundt kjønnsorganene – har på fruktbarheten. Derfor inkluderer vi en analyse for å kunne stabilisere dette hvis det skulle finnes avvik. (Mer informasjon).

Samtidig har en annen teknikk, tilførsel av blodplateberiket plasma (PRP) i livmoren, vist seg å ha mange fordeler i visse nøye utvalgte tilfeller. Ny forskning har gitt gode resultater når det gjelder blodplatenes rolle i å reparere og regenerere ulike vevstyper hos pasienter som har opplevd gjentatte embryoimplantasjonssvikt, samt hos kvinner der livmorslimhinnen ikke har nødvendig tykkelse. Bruken av blodplateberiket plasma fra pasienten selv kan øke livmorslimhinnens mottakelighet, og dermed også sannsynligheten for en vellykket implantering.

DEN MANNLIGE FAKTOREN undersøkes gjennom karyotype, DNA-fragmentering, andrologiske studier og evaluering av kromosomene.

En karyotype (dette er en undersøkelse av kromosomantall og -egenskaper) som utføres med blodceller kan gi et helt normalt resultat, selv om kromosomene i sædcellene har avvik. Dette er grunnen til at vi inkluderer en prøve kalt FISH i undersøkelsene, der et stort antall sædceller – vanligvis mer enn 1000 – evalueres for å se hvilken kromosomprofil de har.

Gynekologen kan anbefale en undersøkelse av meiose i testiklene hvis sædprøvene viser avvikende resultater som kan være årsaken til at tidligere forsøk på prøverørsbefruktning har mislyktes, implantasjonssvikt eller spontanaborter.

Meiose kalles også reduksjonsdeling og er prosessen der stamcellene som produserer sædceller deler sitt genetiske innhold, slik at cellene får 23 kromosomer i stedet for 46. Hvis forstyrrelser oppstår i denne fasen, kan dette påvirke kjønnscellenes kromosomprofil og dermed være årsaken til at befruktning ikke skjer, til at embryoet ikke utvikler seg på normal måte, til implantasjonsvikt og til tidlige spontanaborter.

Vanligvis må en liten testikkelbiopsi utføres, men i noen tilfeller kan undersøkelsen gjøres ut fra sædvæske slik at dette unngås. Resultatet danner en del av grunnlaget for beslutningen om hvilken reproduktiv behandling som er mest hensiktsmessig.

De største fremskrittene har uten tvil skjedd på området for EMBRYONALE FAKTORER.

Uten tvil er der her man finner årsaken til de fleste tilfellene av implementasjonssvikt og gjentatte aborter.

Ikke glem at et embryo er en kombinasjon av to kjønnsceller, sædcellen og eggcellen. Det er svært viktig at begge disse behandles med stor forsiktighet, at utviklingen og vekstbetingelsene i laboratoriet overvåkes nøye, og at den sårbare overføringsprosessen til morens livmor gjøres riktig – og disse faktorene bør evalueres nøye når man ser etter en forklaring på tidligere problemer.

Det er slik at i dag har vi teknikker for molekylærbiologi og genetikk som tillater oss å analysere alle kromosomene av embryoet, siden den vanligste årsaken til innsettingssvikt og tidlig abort er abnormitet i antallet og oppsettet av embryonale kromosomer.

Overføringen av embryoner med normale kromosomer gjør at graviditsraten er den samme uavhengig av mors alder og samtidig reduseres risikoen for abort drastisk. Det vil si når vi klarer å overføre embryoer uten kromosomavvik, vil pasienten ha samme mulighet til suksess uansett alder.

Teknikken som er kjent under forkortelsen Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT) utført rundt den femte dagen av den embryonale utviklingen, viser stor effektivitet for å kunne gi svar på de mest relevante spørsmål for pasientene og legene som har omsorg for dem: Hvorfor blir ikke ikke embryoene innsatt? Hvorfor aborterer de? Er behandlingen verdt bryet? Er det på tide å gi det opp eller endre noe?