Fertilitetsstudie
Man kan ikke bruke de samme diagnosemetodene for alle pasienter. Etter å ha gjennomført et omfattende intervju med pasienten og tatt hensyn til alle individuelle faktorer, vil legen vurdere hvilke undersøkelser som er mest hensiktsmessige i hver enkelt ti
Det anses hensiktsmessig å innlede undersøkelser hvis graviditet ikke er oppnådd etter et år med regelmessige samleier uten bruk av prevensjon. Denne tidsrammen kan kortes ned til 6 måneder i visse tilfeller, f.eks. hvis kvinnen er mer enn 35 år gammel, eller den kan være enda kortere hvis medisinske forhold hos en eller begge partene innebærer en risiko for sterilitet. I alle tilfeller anbefales et intervju med en fertilitetslege, også gjerne før man prøver å oppnå graviditet, for å få nyttig informasjon om familieplanlegging med hensyn til fruktbarhet.
Grunnleggende prøver
De grunnleggende undersøkelsene i diagnostiseringen av infertile par består av å utarbeide en fullstendig medisinsk historikk som inkluderer sykdomshistorie, gynekologisk og andrologisk bakgrunn hos familie og pasienten selv, livsstil og vaner osv., fulgt av en medisinsk undersøkelse og som utfylles av:
- Hormonanalyse av kvinnen. Noen ganger måler vi hormonene som regulerer eggstokkenes funksjon (FSH, LH, østradiol, progesteron) samt også indikatoren av ovarialreserver, AMH, også kalt antimüllerhormon. Denne siste undersøkelsen kan gjøres når som helst i syklusen.
- Vaginal ultralyd med høy bildeoppløsning eller i 3D: Slik kan vi gjøre en detaljert undersøkelse av livmoren, eggstokkene og bekkenet. Dette er avgjørende for å kunne påvise avvik og misdannelser av livmoren og om det finnes svulster og cyster i livmoren, egglederne eller eggstokkene. I noen tilfeller kan dette suppleres med en.
- Hysterosonografi. Dette er en spesiell type ultralydundersøkelse som gjør det mulig å utelukke tette eggledere. Undersøkelsen bruker ikke røntgenstråling med kontrastvæske, slik at både risikoene knyttet til røntgenstråling og til bruk av kontrastvæske unngås. I tillegg brukes tredimensjonal teknologi, som gjør at man kan utelukke livmormisdannelser i den samme undersøkelsen.
- Seminogram. Dette er en sædanalyse. Det kalles også spermogram. Analysen ser på forhold som vi vet påvirker muligheten til å oppnå graviditet. Hovedsakelig studerer vi antall sædceller og hvilken mobilitet og form de har. Siden sædprøver kan variere mye, anbefales det i mange tilfeller å ta minst to prøver.
Du kan lese mer i avsnittet: Første fertilitetskonsultasjon ved Instituto Bernabeu
Finnes det andre tester for diagnose?
Det finnes mange prøver som kan være nyttige i enkelte tilfeller, men de blir ikke rutinemessig utført på alle pasienter. Disse testene, som vi kaller komplementære, ber vi om etter det første intervjuet dersom vi mistenker en bestemt diagnose, eller man kan be om dem for å utdype resultatene fra de grunnleggende prøvene.
Prosessen fra diagnosen stilles til man kan starte behandlingen, er svært kortvarig. Vanligvis går det ikke mer enn 2 uker fra det første intervjuet til pasientene får resultatene av undersøkelsene.
Noen ganger er resultatene av undersøkelsene helt normale. Faktisk skjer dette for mellom 20 % og 30 % av parene som undersøkes. I disse tilfellene snakker vi om «ukjent årsak». Dette betyr ikke at det ikke finnes et problem, men at man fortsatt ikke har funnet det, og i slike tilfeller trengs det hjelp fra IVF-laboratoriet for å finne årsakene, som inkluderer for eksempel kvaliteten på eggcellene, utviklingen av embryoene og forholdet sædcelle/eggcelle, blant annet.
Når rapporten med prøveresultatene legges fram, forklarer gynekologen den på en detaljert og lett forståelig måte. Samtidig vil gynekologen også informere om alle de ulike behandlingsalternativene som kan være hensiktsmessige i deres tilfelle. I løpet av dette legebesøket og etter å ha hørt pasientenes synspunkter, bestemmer man hvilken behandlingsplan som skal følges.
I praktisk talt alle tilfeller blir tidsplanen for behandlingen satt opp umiddelbart, der denne påbegynnes i kvinnens neste menstruasjonssyklus hvis det ønskes.
Før behandlingssyklusen innledes, er det pålagt ved lov å foreta serologiske prøver for å utelukke smittsomme sykdommer, i henhold til hvert enkelt lands lovgivning.
Avanserte diagnostiske tester for undersøkelse av fertilitet
Vanligvis suppleres den grunnleggende fertilitetsundersøkelsen av noen av de følgende diagnostiske testene:
MANNLIGE FAKTORER
- Ultralydundersøkelse og uro-andrologisk undersøkelse
- Karyotype
- FISH-sædprøve
- Undersøkelse av DNA-fragmentering
- Undersøkelse av mikrodelesjon på Y-kromosomet
- Sædcellemeiose
- Antistoffer mot sædceller
- Sædinfeksjon grunnet HPV
- Hormonelle og metabolske undersøkelser: vitaminer, skjoldbruskkjertel, binyrer, hypothalamus-hypofysesystemet. (MERK)
- Bæreranalyse av genpanel: cystisk fibrose, talassemier etc.
- IBgen SPERM-analyse for å undersøke genene som forårsaker mannlig sterilitet.
KVINNELIGE FAKTORER
- Karyotype
- Hysteroskopi
- Funksjonell og anatomisk endometriebiopsi, også for å utelukke kronisk endometriose
- Undersøkelse av mikrobiom
- Hormonelle og metabolske undersøkelser: vitaminer, skjoldbruskkjertel, binyrer, hypothalamus-hypofysesystemet.
- Immunologiske undersøkelser
- Hematologiske undersøkelser
- Bæreranalyse av genpanel: cystisk fibrose, talassemier etc.
- IBgen RIF for å undersøke implantasjonssvikt og gjentatte spontanaborter.
- IBgen FIV for å undersøke de hormonelle reseptorene, for personlig tilpasning av eggstokkstimuleringen.
- IBgen POI for å undersøke prematur ovariesvikt.
TILPASSET FERTILITETSSTUDIE FOR Å INDIVIDUELLISERE BEHANDLINGEN