Test eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD/PGT)

Hva er PGD, og hvorfor er det viktig? 

Genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) eller genetisk preimplantasjonstest (PGT) er en analyse av embryoets genetikk gjennom å studere en biopsi av celler fra embryoet før det overføres til morens livmor. Denne kunnskapen gjør det mulig for oss å:

• Unngå overføring av embryoer som på grunn av kromosomavvik vil bli abortert på et tidlig stadium eller som ikke vil utvikle seg til et friskt barn.
• påvise og forhindre alvorlige sykdommer som skyldes genetiske avvik, på embryostadiet. På denne måten kan vi sikre at sunne barn fødes og at arvelige sykdommer ikke overføres til framtidige generasjoner.

Hva er monogenetiske kromosomavvik?

Et menneske fødes med 46 kromosomer, 23 fra faren og 23 fra moren, som overfører arveanleggene. Vi har 22 par autosomer og ett par kjønnskromosomer som bestemmer kjønn (XX for kvinner og XY for menn). Hvert kromosom er en «tykk bok» med biter av genetisk informasjon som bestemmer hvordan cellene i organismen er og hvordan de fungerer.

Av og til kan det imidlertid oppstå feil i celledelingen, som kan føre til at det oppstår celler med for mange kopier av et kromosom eller som mangler noe. Disse kromosomavvikene kan være:

• numeriske, der det enten er for mange eller for få kromosomer;
• strukturelle, der et kromosom enten mangler en del eller har en del for mye, sitter på et annet kromosom eller er speilvendt.

Avvik i antall og plassering av embryoets kromosomer er den hyppigste årsaken til implantasjonssvikt og tidlige spontanaborter og dette øker dessuten med morens alder. På grunn av dette er PGT-A-testen av aneuploidi et svært nyttig verktøy både til diagnostikk og behandling ved vår Enhet for embryoimplantasjonssvikt.

Andre ganger befinner avviket seg i et konkret gen som påvirker hvordan organismen fungerer og fører til en monogenetisk sykdom, som er en gruppe av sykdommer som kan overføres til neste generasjon.

Ulike typer genetisk preimplantasjonsdiagnostikk

1. PGT-A-test for kromosomavvik. Genetisk preimplantasjonstest for å oppdage aneuploidier
2. Monogenetisk PGT-M-test, Genetisk preimplantasjonstest for å oppdage monogenetiske sykdommer
3. PGT-SR-test, som diagnostiserer strukturelle avvik

I det følgende gis en detaljert beskrivelse av disse:

1. PGT-A genetisk preimplantasjonstest for analyse av aneuploidier (kromosomavvik) 

Kromosomavvik i embryoene er en av de viktigste årsakene til en lav graviditetsrate. Kun embryoer med et visst eksakt kromosomantall kan gi fødsel av et friskt barn. Denne teknikken gjør det mulig å forkaste embryoer med avvik, selv om de kan se ut som at de er av god kvalitet.   Ved å unngå at disse implanteres, unngår man at paret må håndtere en graviditet med en baby med slike avvik; at embryoet ikke fester seg eller at det spontanaborteres på et tidlig stadium. For eksempel er overtallig kromosommateriale på kromosom 21 årsaken til Downs syndrom (trisomi 21). Andre vanlige kromosomaneuploidier (et kromosom for mye eller for lite) er trisomi 18; trisomi 15; eller 47 og XXY (Klinefelters syndrom).

Hvem anbefales å utføre PGT-A-testen?

• I tilfeller der morens alder er relativt høy, over 35 år
• Kvinner som har opplevd gjentatte spontanaborter og/eller tidligere embryoimplantasjonssvikt i to eller flere sykluser av prøverørsbefruktning
• Pasienter som har fått diagnostisert kromosomavvik.

Hva består PGT-A-testen av, steg for steg?

1. Under konsultasjonen vil gynekologen utforme behandlingsplanen, som starter med menstruasjonen.
2. Eggstokkene stimuleres for å kunne høste eggceller.
3. I en syklus med prøverørsbefruktning (IVF) dannes embryoene.
4. Når embryoet har utviklet seg i 5–6 dager – blastocyttstadiet – trekker vi ut flere ulike celler ved å bruke teknikken embryobiopsi.
5. Vi kryopreserverer embryoene til de skal implanteres.
6. Biopsien behandles for å utføre kromosomanalysen, og vi får en diagnose.
7. Med dette resultatet gjøres den forberedende behandlingen av morens livmorslimhinne og vi gjør oss klare til å overføre et embryo uten kromosomavvik; der embryoer med avvik blir forkastet og man unngår embryooverføringer som vil mislykkes.

  

2. PGT-M genetisk preimplantasjonstest for å oppdage monogenetiske sykdommer

Testen består i genetisk analyse av embryoene for et par som er bærere av en arvelig sykdom. Den påviser endringer eller mutasjoner i genet som forårsaker sykdommen.   Det første steget er å utføre en genanalyse av de fremtidige foreldrene for å identifisere hvilken svakhet i genene (mutasjon) som forårsaker sykdommen –genetisk undersøkelse-. Etter at resultatene av genanalysen er klare er det neste steget å gjennomføre den informative undersøkelsen, som gjør det mulig å utforme en diagnostisk strategi spesielt for den aktuelle sykdommen i den spesifikke familien. Lidelsene kan være autosomale recessive, autosomale dominante eller knyttet til X-kromosomet, slik som fragil X-syndrom, hemofili A, cystisk fibrose, Huntingtons sykdom, sigdcelleanemi, Marfans syndrom osv.

 Hvem anbefales å utføre PGT-M-testen?

• Par der en av partene er berørt av en arvelig genetisk sykdom som arves på dominant vis (50 % av barna deres ville bli syke).
• Par der moren er bærer av en arvelig genetisk sykdom knyttet til kjønn (50 % av barna deres ville bli syke).
• Par der begge er bærere av en arvelig genetisk sykdom som arves på recessivt vis (25 % av barna deres ville bli syke).

 

Hva består PGT-M-testen av, steg for steg?

1. Det første steget er å ha en genanalyse av foreldrene. For å kunne behandle det konkrete tilfellet, må vi identifisere svakheten i genet (mutasjon) som forårsaker sykdommen.
2. Deretter utføres den informative undersøkelsen, som består i å utvikle strategien som vil gjøre det mulig å identifisere dette avviket i embryoene. Mange ganger må både friske og berørte medlemmer av familien delta i undersøkelsen.
3. Syklusen for prøverørsbefruktning innledes. Når kvinnen har fått menstruasjonen, innledes en kontrollert stimulering av eggstokkene, og mellom 15 og 25 dager etterpå høstes eggcellene.
4. I laboratoriet befruktes eggcellene med sæd fra partneren eller en donor og dyrkes frem til dag 5–6, når embryoet kommer i blastocyttstadiet. På dette stadiet gjennomføres embryobiopsien, som består i å trekke ut en rekke celler for å genanalysere dem. Disse embryoene kryopreserveres til resultatene foreligger.
5. Biopsien behandles for å utføre genanalysen, og vi får en diagnose.
6. Med dette resultatet gjøres den forberedende behandlingen av morens livmorslimhinne, og overføringen av et embryo uten avvik i det undersøkte genet forberedes.

 

3. PGT-SR genetisk preimplantasjonstest for å oppdage strukturelle avvik

Denne testen påviser embryoer som har avvikende kromosomer fordi de er «ødelagte» eller fordi ulike segmenter er feil sammenkoblet. Det er mange typer av slike strukturelle kromosomavvik: delesjoner, translokasjoner, duplikasjoner, insersjoner, inversjoner og ringdannelser. Sykdommen oppstår i de tilfellene der genet ikke kan utvikle seg normalt på grunn av avviket i kromosomstrukturen.

Typer strukturelle kromosomavvik

Hvem anbefales å utføre analysen?

Par der en av partene er bærer av et strukturelt kromosomavvik.

Hva består PGT-SR-testen av, steg for steg?

1. Under den første konsultasjonen vil gynekologen vurdere det spesifikke tilfellet.
2. Det kan være nødvendig å gjøre en forberedende undersøkelse av strukturelle avvik.
3. Ved den neste konsultasjonen vil diagnostikken og utformingen av behandlingen gjøres, der den vil starte med menstruasjonen.
4. Eggstokkene stimuleres for å kunne høste eggceller.
5. I en syklus med prøverørsbefruktning (IVF) dannes embryoene.
6. Når embryoet har utviklet seg i 5–6 dager – blastocyttstadiet – trekker vi ut flere ulike celler ved å bruke teknikken embryobiopsi.
7. Vi kryopreserverer embryoene til de skal implanteres.
8. Biopsien behandles for å utføre kromosomanalysen, og vi får en diagnose.
9. Med dette resultatet gjøres den forberedende behandlingen av morens livmorslimhinne. Vi gjør oss klare til å overføre et embryo uten kromosomavvik; der embryoer med avvik blir forkastet og man unngår embryooverføringer som vil mislykkes.

 

Fordeler ved å utføre PGD/PGT

Gjøre et bedre valg av embryoer, siden vi vet hvilke embryoer som ikke har et endret kromosomantall og som kan frembringe et sunt barn.

Unngå å overføre embryoer som ikke vil festes i livmoren. Det finnes kromosomavvik som gjør selvstendig liv umulig, som vil forhindre at embryoet utvikler seg gjennom de første stadiene eller at det fester seg i morens livmor.

Unngå å implantere embryoer som vil føre til aborter eller at barn med ulike syndromer blir født.

Redusere tiden det tar å oppnå graviditet. Vi unngår å overføre embryoer som ikke kan utvikle seg til et sunt barn eller der utviklingen kommer til å stoppe opp.

Lavere kostnader. Man unngår å fryse ned og implantere embryoer som ikke er sunne genetisk sett, selv om de kan se sunne ut, og slik unngås kostnadene ved implantasjon av disse embryoene som vi vet ikke kommer til å være levedyktige.

Bedre mental velvære. Det garanterer at embryoet er sunt og reduserer risikoen for spontanabort, og dermed også den følelsesmessige belastningen for paret.

 

Ulemper ved PGD/PGT

Det er en invasiv prosedyre, siden en biopsi av embryoet må gjøres for å kunne utføre gentesten.

Syklus uten overføring. Det er en risiko for at alle embryoene vil ha kromosomavvik, slik at de ikke kan overføres og implanteres. Dette vil for det første føre til avbrudd i behandlingen, og for det andre være en følelsesmessig påkjenning.

Mosaikk i embryoer. Takket være at genanalyseteknikkene er så presise, kan vi få vite om et embryo har normale og endrede celler, kalt mosaikk. Det gjenstår å fastslå om dette påvirker embryoet på noen måte. Flere ulike forskningsarbeider ved Instituto Bernabeu jobber mot dette målet.

Screeningmetode. Embryobiopsien analyserer den ytre delen for å ikke påvirke den delen som vil utvikle seg til en baby. En rekke vitenskapelige arbeider har vist en høy grad av samsvar mellom de to delene. Derfor antar vi at prøven vi tar er representativ for hele embryoet.

Vanskeligheter med å ta beslutningen. Mange par synes, både av etiske og følelsesmessige grunner, at beslutningen om å analysere sine embryoer er vanskelig og smertefull. Vi tilbyr også genetisk, psykologisk og fagmessig rådgivning ved senteret vårt, som kan gi mer informasjon til dem som ønsker det.